Diskusjonene rundt regelverk og rettferdig konkurranse øker alltid inn mot slutten av sesongen, og akkurat nå er det Audi som står midt i stormen.
I forkant av at Audi kommer inn i F1 fra 2026, er det planlagt en justeringen av kostnadstaket som teamene må forholde seg til. Saken har skapt splid blant teamene og reiser spørsmål om hva som er rettferdig, og fremtiden for kostnadsreguleringer i sporten.
Teamene har gjennom flere år vært nødt til å forholde seg til en stadig strengere grense på hvor mye penger de kan bruke gjennom sesongen. Hensikten har vært å hindre de rikeste teamene å bruke så mye penger, at de mindre teamene aldri vil ha mulighet til å være med å konkurrere. Grensen, som i dag er på 135 millioner dollar, vil øke til 215 millioner dollar i 2026, delvis for å imøtekomme nye reguleringer og inflasjon.
Spesielle regler
Det spesielle med Audis situasjon er at teamet vil dra nytte av en ytterligere justering i kostnadsgrensen som tar hensyn til høyere lønnskostnader i land som Sveits. Dette innebærer en faktor basert på økonomiske data fra OECD, som skal sikre at team i høykostland ikke blir urettferdig begrenset i antall ansatte eller ressurser.
Flere av de etablerte teamene har uttrykt sterk motstand mot denne justeringen. Blant kritikerne er Haas-teamets sjef, Ayao Komatsu, som stiller spørsmål ved hvorfor et team skal få spesialbehandling basert på sin geografiske plassering. Han mener at alle team står fritt til å velge hvor de etablerer seg, og at slike justeringer kan føre til en farlig presedens.
Komatsu peker på at levekostnadene og fordelene varierer betydelig også innenfor land som Storbritannia og Italia, hvor mange av de andre teamene holder til. Han frykter at slike tiltak kan føre til økt kompleksitet og utilsiktede problemer i reguleringen.
Han lurer på hvor man skal sette grensen, og viser til de mange variablene som påvirker kostnadene.
FIA forsvarer avgjørelsen
Til tross for motstanden fra ni av de ti teamene, står FIA fast på beslutningen. Ifølge Nikolas Tombazis, direktør for FIA’s single-seater divisjon, er tiltaket nødvendig for å sikre rettferdighet. Han påpeker at uten denne justeringen, ville et team som Sauber, med sitt sveitsiske hovedkvarter, ha langt færre ressurser sammenlignet med konkurrentene.
Tombazis argumenterer for at reguleringen baserer seg på solide økonomiske data fra OECD og lønnsdata fra teamene selv. Han mener dette gir et rettferdig grunnlag for justeringen og understreker at tiltaket også skal bli mer transparent for å bygge tillit blant teamene.
Kritikerne frykter at denne justeringen kan åpne for ytterligere krav fra andre team som føler seg urettferdig behandlet. For eksempel kan det oppstå krav om å kompensere for ulikheter i skatteregler, logistikkostnader eller til og med værforhold som påvirker driften av teamene.
Tombazis erkjenner at det er vanskelig å dekke alle variabler, men mener at dette tiltaket er et viktig skritt for å unngå at team i høykostland blir rammet hardest.