Sergio Perez tok en overraskende seier fra 3. startposisjon i årets Monaco grand prix. Charles Leclerc kom for første gang til mål på hjemmebane, men det ble hverken seier eller pallplass for monegaskeren som startet løpet fra pole posistion.
Tekst: Joakim Stenløs
Og en ting er sikkert: søndagens løp i Monaco var alt annet en forutsigbart.
Det var lenge usikkert om det forhåndsmeldte regnværet kom til å melde sin ankomst under søndagens løp, men rett før løpsstart kom regnbygene. Starten ble først utsatt i 10 minutter, og deretter ytterligere 6 minutter. Førerne ble også pålagt å kjøre med regndekk fra start, og formasjonsrunden ble kjørt bak sikkerhetsbilen. Mange forsto på dette tidspunktet lite av hvorfor ikke løpet kunne starte som normalt.
Men under formasjonsrunden tok regnet til i enda større grad, og det ble tydelig at løpet ikke kunne starte med så mye vann på banen. Rødflagget kom ut, og starten ble igjen utsatt.
Og med det startet ventetiden. Det skulle ta en time før løpet til slutt kom i gang, også da bak sikkerhetsbilen.
Allerede på den første runden startet dramatikken. Både Lance Stroll og Nicolas Latifi kolliderte i barrieren, og begge måtte inn i pit med en gang. Likevel kjørte sikkerhetsbilen inn i pit allerede på den andre runden, og vi fikk en rullende start med Charles Leclerc i front.
Flere av førerne bak i feltet tok en sjanse og byttet tidlig til over til intermediate-dekkene. En av de var Pierre Gasly som på imponerende vis klarte å ta igjen og faktisk kjøre forbi både Guanyu Zhou og Daniel Ricciardo.
Timingen på dekk-byttene skulle vise seg å kaste helt om på stillingen blant de fire beste. Perez var den første til å bytte til intermediate-dekk på runde 16. To runder senere gjorde Verstappen og Leclerc det samme. I mellomtiden kjørte Perez fort nok med intermediate-dekkene til å ta seg opp til en andreplass foran begge to.
Sainz ventet lengst av lederne, og gikk rett over til de harde slicks-dekkene. Bak han kom Leclerc til et nytt pit-stop, også han for å bytte til de harde dekkene. På den påfølgende runden kom også Red Bull-duoen inn og byttet til harde dekk.
Dermed var det plutselig Sainz som ledet løpet, etter å ha gått direkte til harde slicks-dekk fra regndekkene. En geni-strek fra Sainz kan man gjerne kalle det, ettersom at han avslo teamets forsøk på å ta han inn og bytte til intermediate-dekk tidligere i løpet.
Men ut på start-mål-langsiden på runde 24 mistet Sainz kontrollen på bilen et lite øyeblikk, og Perez kom forbi og tok ledelsen. Dermed var det plutselig Sergio Perez som ledet foran Sainz og Verstappen, med Charles Leclerc helt nede på en 4. plass.
På runde 28 måtte sikkerhetsbilen ut på banen etter at Mick Schumacher havnet i barrieren ved svømmebassenget. Bilen ble delt i to, men alt sto bra til med Schumacher selv.
Etter 3 runder innså man at arbeidet med å rydde opp banen var tidkrevende, og løpet ble rødflagget nok en gang. Når løpet igjen kom i gang fra runde 30 hadde det allerede gått over en time siden løpsstarten.
Med den såkalte 2-timers-regelen, altså at et løp ikke skal vare lenger enn 2 timer, ble det ikke mulig å kjøre alle de opprinnelige 77 rundene. Klokka startet å telle ned til to timer etter løpsstart, og på runde 64 kom målfagget ut for Sergio Perez.
Det var kanskje like greit, ettersom at det var mer «back to normal» etter det andre rødflagget med køkjøring inn til mål.
Perez slet riktig nok med dekkene mot slutten, og de 4 fremste bilene lå samlet i runde etter runde, men Perez klarte altså å beholde ledelsen. Med det sikret Perez sin tredje seier i Formel 1 – og det i selveste Monaco.
