Det tar under ett minutt før fjerde sesong av Drive to Survive er i full fyr. En slags trailer med kollisjoner, sinneutbrudd og den dramatikken vi husker forrige sesong.
Ett minutt – og du vet at jobb, unger, mat og familie bare må leve sitt eget liv – skaffe sin egen mat – du må se alle episodene NÅ!
Fredag 11. mars slipper Netflix den fjerde sesongen av det som må være den mest vellykkede dokumentaren i historien, i hvert fall når vi snakker om å skape interesse og nye fans til en sport som slet med å rekrutterer nye, og sørlig yngre seere.
Sesongen inneholder selvsagt alt du forventer fra det som mange mener var en av de mest spesielle sesongene i moderne F1-historie.
Riktignok har Netflix bare latt oss se de åtte første episodene – vi har to til gode som ikke slippes før den 11. – men det gir likevel et mer enn godt nok grunnlag for en anmeldelse her og nå.
En av suksessformlene for Drive to Survive har nok vært å dra seg litt bort fra det kronologiske. Vi vet jo egentlig hvordan det går i selve løpene, men det vi ønsker å få et innblikk i er det som skjer bak kulissene. Det får vi også i denne sesongen, selv om det faktum at noen førere har valgt å ikke delta aktivt i serien, slik som Max Verstappen, gjør at historiefortellerne må ta noen grep for å sy det hele sammen med klipp fra andre kilder.
Sesong 3 av Drive to Survive tok i bruk kraftigere dramaturgiske grep enn de to første sesongene, og vi kan vel avsløre at det ikke har avtatt. Mest tydelig er kanskje kommentatorstemmen, som jo selvsagt er spilt inn i etterkant – for å passe inn i historien som fortelles.
Christian Horner er skrudd opp til maksimalt volum – minst 11 – og karakteristikkene han gir av Toto Wolff og Mercedes mangler kanskje den lille ironiske snerten som man kanskje hadde håpet på. Han høres nesten ut som han har en smule overtenning. Uttalelsene blandes pent inn med bonderomantiske bilder av den samme Horner som rir sammen med kona Geri på den engelske landsbygda, og jaggu har de ikke lurt inn litt leirdueskyting også – fiffig bilde.
Samtidig viser det hvorfor Christian Horner og Red Bull har nådd så langt som de har – og hvordan han ivaretar sine førere og teamet.
Det er er imidlertid ingen tvil om at hanskene er av – særlig forholdet mellom Mercedes og Red Bull er akkurat så giftig som vi har hatt inntrykk av fra utsiden.
Fordelen med at man ikke følger sesongen kronologisk, er at det gir flere sjanser til å vise ulike momenter og situasjoner gjennom sesongen. Utfordringen kan være at du sitter og lurer på hvorfor en hel kvalifisering er fjernet fra ett løp – før du noen episoder senere skjønner at regissørene har spart akkurat den delen til en annen del av historien.
Selvsagt er det mye vi ikke får se, eller som vi får svar på – men samtidig gir den oss fortsatt tilgang på unike øyeblikk som gjør at Drive to Survive ligger langt foran andre forsøk som er gjort på å følge en sport så tett som dette.
Heldigvis er ikke alle episodene fullpakket med action og intriger hele tiden. Episoden der vi følger Daniel Ricciardo sitt første år med McLaren er interessant, ikke minst når det kommer til kjemi mellom teamkompiser. Til tross for at Ricciardo og Lando Norris fremstår som to utrolig morsomme og trivelige førere, er det ikke like lett når man også er hverandres største konkurrenter. Denne episoden sammen med de som handler om George Russell i Williams og senere kampen mellom ham og Valtteri Bottas om setet i Mercedes, viser hvor forskjellige disse førerne er – også utenfor banen.
Serien vil også gi deg et nytt innblikk i hvordan det er å ha en storsponsor inne – når sønnen også er fører i teamet, det er ikke akkurat den letteste situasjonen å håndtere. Jeg er ganske sikker på at verken far eller sønn Mazepin føler at de kommer særlig godt ut av denne sesongen.
2022-sesongen ikke har startet når serien slippes, og strengt tatt er det lite som gjør at det ikke burde bli en sesong 5. Særlig teamene lenger bakover på griden får en god anledning til å vise hvordan de jobber.
Det er mer enn nok dramatikk å ta tak i – og rollegalleriet er fortsatt fargerikt – språket til Guenther Steiner har fortsatt rikelig med krydder, og vi får et innblikk i hvordan Yuki Tsunoda blir satt under administrasjon, noe som nok bidro til å gi ham ytterligere et år med Formel 1.
Drive to Survive er litt som teatersport – du må akseptere premissene. Om noen sier det er en stol – så er det en stol. Dette er en serie som er lagt for å promotere Formel 1 – her finner du lite problematisering av menneskerettighetene i landene det kjøres i, og det nærmeste vi kommer virkeligheten utenfor er hvordan Covid påvirker sirkuset. Som da Lewis Hamilton plutselig blir bekymret over hvor nærme publikum kommer i det første åpne løpet på Silverstone.
Jeg er fortsatt utrolig spent på hvordan man velger å håndtere det siste løpet i sesongen – vi får en klar smakebit av hvor spent stemningen er mellom de to rivalene og teamene etter smellen på Silverstone og Monza. Der får vi også et kort klipp med Michael Masi – det blir spennende å se hvor mye vi får se av ham i den siste episoden.
Det mest imponerende med Drive to Survive er hvordan de klarer, til tross for at vi jo vet akkurat hvordan det gikk, å hente frem historiene og fortelle dem på en måte som gjør at du fortsatt er nesten like spent som da du satt og så løpet.
God historiefortelling blir aldri umoderne – det er bare å rydde plass i kalenderen til sesongen slippes førstkommende fredag.
Anmeldelsen er skrevet av Stein Pettersen basert etter å ha fått sett de åtte første episodene. Sesongen slippes på Netflix 11. mars – en uke før sesongstart.
For oppdaterte nyheter og vurderinger av F1-sesongen – følg meg på twitter